Etter halvannen måned i hovedstaden i Costa Rica, er alle fem utvekslingsstudenter fra UIA enige om at San José er like lite staselig som folk skulle ha det til. Byen er bråkete, det er mye eksos og den er ikke pen. Vi har fått strenge beskjeder om å aldri gå alene i gatene om kvelden, men til tross for at det er mye kriminalitet, er Costaricanere hyggelige. Heldigvis er vi hyppig ute på reiser, og besøker vakre strender både i øst og vest. Her er det interessante dyr som dovendyr og apekatter, og en natur de færreste av oss har sett maken til. Ved å sette det på spissen, kan vi oppsummere med følgende: i et av verdens fineste land, ligger en av verdens styggeste byer.

San José – Ikke bra!

Når vi er ute og reiser langs kystene, er vi i paradis. Vi har vært I Manuel Antonio, som ligger ved stillehavskysten, og vi har vært i Puerto Viejo, som ligger ved den karibiske kysten av landet. Det er to fantastiske steder, men ganske så forskjellige. Mitt favorittsted blant disse er Puerto Viejo, for dets «chille» atmosfære og rolige musikk.

Manuel Antoni – Herlig.


Puerto Viejo – Vakkert.

Costa Rica er også kjent for sine vulkaner. Disse har vi enda ikke opplevd, men vi har masse tid, og dette er det neste på lista. Eigil og jeg har også lekt litt med tanken om å bestige Costa Rica sitt høyeste fjell. Mount Chirripó, 3821 meter over havet. Et hårete mål.

Livet på ULACIT går bra, og vi har kommet inn i rytmen. Det ser ut til at alle av oss allerede har bestått et av fagene, som var et intensivt spanskkurs på fire uker. Omsider snakker vi spansk.

Med god service fra det internasjonale kontoret får vi god hjelp med alt det skulle være, både faglig, men også med livet i byen generelt. Medstudenter og forelesere er dedikerte og profesjonelle – akkurat som oss.

Line og Josefine har funnet tonen, og blitt et radarpar i den Latinamerikanske storbyen. Proppfulle av selvtillit har de påtatt seg lederroller i en gruppe på 20-30 utvekslingsstudenter. Som eventyrlystne jenter med mark i rompa, melder dem tidlig i fra i gruppechatter når de alt lyst til å finne på ting. Det kan være alt fra en langhelg ved stranda til kino eller et restaurantbesøk. «Hvem er med på ditten? Og hvem er med på datten?». Bravo!

Begge jentene bor i vertsfamilie. Line i nærheten av skolen, mens Josefine bor et lenger stykke unna. Det er null stress når man kan ta en billig uber hjem fra skolen. Josefine er ikke helt fornøyd med tilværelsen i vertshjemmet sitt, men vi skal se om vi får løst situasjonen og komme oss vekk derfra snarest.

Tore Jan Jensen, som studerer reiselivsledelse, er eventyrlysten. Mannens drivkraft i livet er å gjøre mest mulig for å kunne se tilbake på et innholdsrikt liv, og heller angre på ting han har gjort. Han ønsker å ikke gro fast en plass. Sånne folk trives, og er til og med kanskje i sitt ace på utveksling. Dette ser vi tidlig – at ændælitten er i sitt ace.

Det tar ikke lang tid før mannen skaffer seg venner utenfor «vår krets» blant andre utvekslingsstudenter. Ikke bare knytter han vennskap med gangster-aktige typer fra Canada, men han gjør det også stort på damefronten. Han er god til å drikke, og han er god til å vrikke på hoftene i takt med musikken. Dette liker damene, og i tillegg til no småtteri her og der på byen, har TJ vært en legende på Tinder. Det gikk på et tidspunkt så langt at han tilbrakte flere helger hjemme hos foreldrene til en av tinder-matchene. Familien bor et stykke unna San Jose, og TJ pendlet frem og tilbake. Dette står det respekt av.

Men ved å være en såpass mann, får man også oppleve medaljens bakside. Tore Jan har de siste dagene hatt en noe skranglete helse, og tilbrakt noen netter på sykehus. Han er på bedringens vei, og ved godt mot. Vi er alle helt sikre på at han reiser seg, og fortsetter i samme stil som før, de siste to månedene av oppholdet.

Gjøgleren Tore Jan og jeg på tur i jungelen.

Eigil og jeg bodde de to første ukene av oppholdet på hostel. Her ble vi kompiser med gutta som dreiv hostellet, og trivdes svært godt. Hadde det ikke vært for at vi måtte dele kjøkken og bad med 30 andre, så hadde vi blitt boende. Utenom en tøff timeplan på skolen, bestod hverdagen av å vandre gatelangs i den skittene byen og se etter et sted å bo. Vi var fast bestemte på å finne en fin og rimelig leilighet med god beliggenhet hvor vi kunne bo sammen. Vi tok bilde av alle «til leie»-skilt som appellerte til oss. Vi tok kontakt over sms, men google translate hjalp oss ingen vei. Derfor ble vi nødt til å få ringehjelp fra spansktalende venner fra universitetet. Etter å ha kontaktet 18-19 ulike numre, kom vi oss til slutt på visninger. Etter å ha besøkt tre ulike leiligheter, måtte vi gi slipp på drømmen om å bo sammen. Eigil endte opp alene i en moderne leilighet, mens jeg leier et rom i et kollektiv

Eigil plukker bær fra et tre i utkanten av San José. Min samboer, Joselyn, foran i bildet. Denne dagen plantet vi 12 nye trær hver i jungelen.

Livet på skolen er annerledes enn hva vi er vandt med hjemme på UIA. Her har vi obligatorisk oppmøte, innleveringer i alle fag hver uke, og presentasjoner nesten hver time. – Ja «time» – Det er gode gammeldagse timer, og ikke forelesninger. Det er som klasser på ungdomsskolen hvor man blir nødt til å melde seg på og delta for å få god karakter i faget. For dere som savner grunnskolen med aktiviteter og gruppearbeid, så er virkelig ULACIT universitetet. For meg har dette virkelige vært et vondt slag i trynet, hvor min stil tidligere har vært å lytte med et øre langt bak i salen, for så å lese meg kraftig opp i innspurten, og skrive gode eksamener.

Som jeg hintet til innledningsvis, så har byen vi bor i ingenting å by på. Og selv om ingen av oss føler vi har noe uoppgjort her, er vi utrolig glade for å ha hele to måneder igjen i landet. (Nesten et helt år for Josefine og Eigil, som blir frem til august).  I San Jose skal det handle om å få skolejobben gjort, mens vi ellers skal fortsette å være «backpackere», og utforske landet. Eigil for eksempel, har en drøm om å se en ekte levende papegøye med sine egne øyne. Det har vi andre allerede gjort. Eigil har bare sett en halvdød en, i grøfta omringet av søppel.

Vetle.