Del 3 - Utbytte

parameterMan leser ofte i finanspressen om utbytte, /yield/direkteavkastning, ex-utbytte, tilbakekjøp av aksjer og andre aksjonærvennlige handlinger som selskaper gjør. Denne uken skal vi se nærmere på hvert enkelt av emnene.

Utbytte er en tilbakebetaling av overskuddet i en periode (år/kvartal/halvår) som betales tilbake til aksjonærene i selskapet. Dersom det blir bestemt på generalforsamlingen til selskapet om at de ønsker å betale et ”cash-dividend” til aksjonærene, har du som aksjonær rett på disse pengene om du eier aksjen over en gitt dato: ex-utbytte dagen. Ex-utbytte står for ekskludert utbytte. Det vil si at den dagen selskapet handles ekskludert utbytte.

For å forklare det bedre har jeg et eksempel. Kursen til et selskap er 1000 kroner. De gikk i overskudd med 100 kroner og vil betale et utbytte til sine 10 aksjonærer som eier èn aksje hver. Det blir bestemt at utbytte skal være 10 kr pr aksje, altså hele overskuddet skal utbetales i utbytte (10 x 10 = 100). Hver aksjonær som besitter sine aksjer over utbyttedatoen mottar altså 10kroner i kontanter til sin konto fra selskapet.

Dagen etter utbyttedatoen er selskapet verdt gårsdagens kurs minus utbyttet. Altså 1000-100 = 900, og vil da åpne på 900,- på ex-utbyttedagen. Dette er på grunn av at 100 kroner av selskapet er betalt ut til aksjonærene.

Yielden eller direkteavkastningen, er den avkastningen selskapet gir deg i form av utbytte(r) kun ved å eie aksjen. La oss for eksempel si at du har kjøpt en aksje til 100 kroner, du får utbytte på kroner 2,5 hvert kvartal. I løpet av ett år har du da fått 2,5 x 4 = 10 kroner i utbytte. Utbytte dividert med kjøpskurs = 10 / 100 = 0,1 = 10% i direkteavkastning. Altså du får en avkastning på 10% kun ved å eie aksjen. Du må selvsagt skatte av denne summen om du eier aksjene på privat hånd (AS skatter kun ved uttak av AS). Netto etter skatt sitter du da igjen med en direkteavkastning på 7,2%. Noe som er betydelig høyere enn å ha pengene i banken til skarve 3% som er normrenten på høyrentekonto i dag. Man skal ha i minnet at det ikke er mange selskaper som betaler utbytter som yielder 10% – og er det det, er yielden som regel diskontert inn i kursen i form av en premie (kurspåslag som følge av direkteavkastning). Selskapet er også avhengig av å ha en høy/sterk kontantstrøm (i alle fall over tid) om de skal klare å betale et utbytte på 10% av kursen. John Fredriksen er et godt eksempel på en som er veldig glad i utbytter, nesten samtlige av hans selskaper betaler utbytter når det lar seg gjøre. Da gjerne med 6-12% yield. Ta en titt på for eksempel North Atlantic Drilling (NADL) og Seadrill (SDRL), gode utbytter, høy kontantstrøm, sterkt marked og eksepsjonelle aktører i sitt marked.

Tilbakekjøp av aksjer er noe selskaper gjøre når de vil bedre resultatet pr aksje for sine aksjonærer (fin måte for ledere å øke aksjekursen slik at de kan strike/innløse opsjonene sine J ), for seg selv og selvsagt for selskapet som helhet. Når et selskap kjøper tilbake deler av aksjene i selskapet vil resultatet pr aksje øke, dermed vil (forhåpentligvis) også prisen pr aksje øke. Merk at kontantbeholdingen i selskapet vil synke tilsvarende med kjøp av aksjer – da selskapet bruker penger på å kjøpe aksjer. Et selskap som driver med tilbakekjøp av aksjer nå om dagen er Kristiansandbaserte Siem Offshore (SIOFF) – ta en titt på det for å lære litt mer hva det går ut på. Et eksempel: et selskap er priset til 100,- pr aksje på børsen og tjener 5kr pr aksje i året. Selskapet består av 100.000 aksjer. Selskapet kjøper tilbake 50.000 aksjer. Tjener de selskapet like mye neste år (se bort fra inflasjon) og prisingen/valideringen av selskapet er lik, vil inntjening pr aksje nå være 10,- og kursen vil være 200,-.

 

Spørsmål? Send til hc_doesen@hotmail.com eller hansi@borsgruppenuia.no

Author:

Informasjonsutvalgets oppgave er å være et talerør til medlemmene. Utvalget har som hovedansvar å oppdatere nettsiden med nyhetsartikler, hjemmesidespalter og annonser. Med fokus på lokale saker ønsker vi å oppnå engasjement hos studentene. Det blir annonsert om arrangementer som ikke bare er i regi av Mercurius, men også det meste innad i Mercurius blir på en eller annen måte nevnt på nettsiden. Ved siden av nettsiden, er Facebook og e-poster viktige kontaktkilder.