Category : Aksjeskolen

chap03_supportResistance_02_Strategy_DAN

Del 7 – Teknisk analyse

chap03_supportResistance_02_Strategy_DANDenne uken har gjesteskribent Tor Inge Flaa skrevet et innlegg om teknisk analyse.

Hva er teknisk analyse?

Teknisk analyse (TA) er analyse som bygger på historiske adferdsmønstre i markedene. Teknisk analyse baserer seg på at det som har skjedd før, kan skje igjen –«History tends to repeat itself». Vi studerer hvordan prisene har beveget og oppført seg, for så å bestemme potensielle fremtidige prisbevegelser. Teknisk analyse ser på ulike mønstre som gjentar seg i kursdiagrammene, trender og ulike formasjoner. I tillegg har analytikere utarbeidet ulike verktøy som gir signaler om hvordan f.eks. aksjekurser vil bevege seg i framtiden. Mange av verktøyene er godt forankret i god gammeldags logikk, og andre indikatorer har vist seg å kunne «spå» fremtiden til et visst nivå på vitenskapelig grunnlag.

TA brukes blant annet til å optimere inngang og utgang av posisjoner. Andre bruker teknisk analyse til å forutsi fremtidig kursutvikling –ofte uten å ta hensyn til fundamentale forhold og markedssentiment (dette er vanlig kost for f.eks. daytradere i valutamarkedet). Andre lager mekaniske (automatiserte) tradingsytemer basert på TA.

Mye teknisk analyse er basert på subjektiv vurdering. F.eks. kan en analytikere tegne andre trendlinjer enn det andre analytikere gjør. Andre typer teknisk analyse er absolutt, og gir de samme kjøps- og salgssignalene for alle tradere. Uansett tør jeg påstå at det kan være OK for alle som er interessert i handel i finansielle instrumenter å kunne litt om teknisk analyse, lese grafer/charts og kunne vurdere andres tekniske analyser av aktuelle instrumenter –Med litt kunnskap unngår du å komme til kort når noen begynner å prate om RSI, MACD, Fibonacci, Bollinger Bands eller Pivot Points.

For de av dere som er interessert, har Trendtech laget en kort gratis PDF-fil som går inn på de aller mest elementære forholdene ved teknisk analyse. Filen kan lastes ned her:http://trendtech.no/images/Marketing/Analyseskolen/Analyseskolen.pdf

For de som vil ha ytterligere lesestoff, finnes uttallige bøker om emnet og mange gode nettsider som tilbyr gratis skolering i TA. Ta kontakt om du er interessert i tips!

bXrsen_960_1224084317_1224084332

Del 6 – Nytt Børsår og obligasjoner

kommune

Da er vi endelig i gang med et nytt skole- og børsår. Innledningsvis ønsker Aksjeskolen å takke for det gamle, og ikke minst ønske et godt nytt år.

Vi er tydelig i et bullmarked om dagen. Risikoappetitten øker over hele fjøla og
vi ser høye netto tegninger av aksjefond (flere som kjøper aksjefond enn selger). Det store spørsmålet i år er om denne trenden fortsetter – at kapitalstrømmene søker aksjer fremfor obligasjoner, renter og andre aktiva. Med andre ord vil aksjer stige dersom kapitalstrømmen går ut av banker, renter, obligasjoner og/eller andre aktiva.

De negative nyhetene som har kommet siden desember har markedet slukt uten å korrigere noe nevneverdig nedover – positivt. Dette viser at investorer ønsker å kjøpe og eie aksjer selv om noen nyheter er dårlige.

Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter utover i 2013. Øker (styrings)rentene vil veldig mange, både institusjonelle og private investorer, selge seg ut av obligasjoner og inn i aksjemarkedet.

For de som ikke vet hva en obligasjon er: En obligasjon er kort og godt et lån. Det er en utsteder, for eksempel du. Da du har utstedt obligasjonen har du inngått en låneavtale med (kjøperen) meg.

Vi har avtalt at obligasjonen (lånet) er på 1000 kroner, med en månedlig rente på 10% og en varighet på 1 år. Slik fungerer det: Du får 1000 kroner av meg i dag, mot at du betaler 100kr (1000 x 0,1) hver måned i 12 måneder til obligasjonen går ut. Da obligasjonen går ut må du betale de opprinnelige 1000 kronene tilbake – med andre ord har du betalt 1200 kroner for de 1000 kronene vi først ble enige om.

Det finnes mange forskjellige obligasjoner, alt fra statsobligasjoner til konvertible selskapsobligasjoner (kan konvertere lånet til aksjer i selskapet). Ratingselskaper som Moody`s, Standard & Poor`s vurderer risikoen ved hver obligasjon (hvor kredittverdig tilbakebetaler er) gitt de omstendighetene som ligger til rette. Etter at en risikovurdering er tatt blir obligasjonene klassifisert etter risiko. Denne går gjerne fra AAA (best) til D (dårligste – konkurs!). De siste årene har High-Yield obligasjoner vært veldig ”in”. Det er obligasjoner med rating på mellom B og C som gir investoren en god rente – typisk 7-13% (NIBOR + margin på 5-10%).

Oslo Børs er så langt i år opp 4,9%,  børsene i USA har ikke hatt en bedre januar måned siden 1989, pilene i Asia peker også oppover. Hva resten av børsåret vil bringe er det ingen som vet.

 

 

Spør om det er noe du lurer på: hc_doesen@hotmail.com

 

Hans Christian Døsen

89599_graf2

Del 5 – Enkle nøkkeltall

I denne ukens innslag tenkte jeg å forklare litt grunnleggende rundt noen av den enkleste og mye brukte nøkkeltallene.

Du har nok sikkert hørt om nøkkeltallet P/E før, mange kaller det også for
en multippel da tallet baserer seg på pris (kurs) ganget med faktoren som gir oss tallet vi er ute etter.

Forward_Price_to_Earnings

Multippelen P/E forteller oss hvor lang tid det tar før selskapet tjener inn sin markedsverdi.

Et veldig enkelt eksempel: Et selskap har en aksjekurs på 100 kroner. Selskapet tjener 2,5 kroner pr aksje hvert kvartal i 2012. I løpet av 2012 har da selskapet tjent 10 kroner pr aksje. Deler vi aksjekursen på samlet inntjening får vi multippelen P/E. Vi har da 100/10 = 10.
Med andre ord vil det ta 10 år før selskapet har tjent inn sin markedsverdi ved dagens kurs og inntjening cet.par (alt annet likt).  Historisk snitt P/E på Oslo Børs er ca 11,5. Med andre ord er selskapet i eksemplet billigere enn Børsen har vært, historisk sett. Det er viktig å huske på at P/E fra selskap til selskap kan variere utrolig mye, og at multippelen i seg selv ikke er et fantastisk utgangspunkt for verdisetting av et selskap, men det kan være en god indikator.

89599_graf2

Etter mine estimater er inntjeningen på Oslo Børs nå ca 36,- for hele børsen. Tar man dagens indeks, 443,

34 (pris på Børsen), og deler på 36 (aggregert inntjening) får man en P/E på 12,315– som er over historisk snitt for Børsen. Hvorvidt dette skyldes at investorer har høyere risikovilje (multippelekspansjon) eller om det er andre faktorer skal jeg ikke spekulere i ettersom jeg ikke har verdier for tidligere år for hånd.

Det er også ofte normalt å se på estimert inntjening for neste år; altså forward P/E. Eksempel: Aksjekurs 100, inntjening nå på 10 = P/E 10. Neste år forventer man at selskapet vil tjene 17kr pr aksje. P/E blir da 100/17 som er 5,88 – noe som er halvparten av historisk snitt på Børsen. Merk at dette eksemplet er bare for å vise hvordan P/E regnes ut.

En annen multippel er P/B eller pris delt på bokførte verdier pr aksje. Er aksjekursen 100 og bokførte verdier pr aksje på 80 vil pris/bok være 100/80 som er 1,25. Det vil i teorien si at du betaler 1,25 kroner for verdier for en krone. Etter mine beregninger er bokførte verdier på Oslo Børs nå ca 300. Tar man dagens indeks, 443,34 og deler på bokførte verdier for hele børsen, 300, får man 443,34/300 = 1,47. Historisk P/B for Oslo Børs er ca 1,75. Med andre ord handles Børsen til en rabatt på ca 15% i forhold til historiske verdier.

Av: Hans Christian Døsen

 

 

quarterly-report

Del 4 – Kvartalstall

quarterly-report

Denne uken ønsker jeg å gå litt inn på kvartalspresentasjoner på grunn av at vi nå befinner oss midt i resultatsesongen.

For tiden er det resultatsesong på Børsen. Det vil si at selskapene legger frem resultatene for tredje kvartal 2012. I den sammenheng er det mange ganger knyttet store forventninger enten på oppsiden eller nedsiden – det vil si at mange forventer at tallene blir bedre/dårligere enn det konsensus sier. Mange tradere er hissige på kjøps- og salgsknappen rett før og etter fremleggelsen av tall i de mest likvide selskapene. Et godt eksempel på dette er når cruiserederiet RCL (Royal Caribbean Cruise Line) legger frem sine tall, da oppstår det ofte store intradagsbevegelser og heftig handel.

Konsensus vil si forventningene som markedet har. Mange blir nok litt usikker på hva markedet egentlig er for noe. Markedet er summen av alle  aktørene som er involvert (investorer, meglerhus osv…)

Før tallene blir lagt frem henter ofte finanspressen og nyhetsbyråer inn estimatene til analytikerne som dekker de ulike selskapene. Konsensus fra dems side er da snittet eller medianen til analytikerne. I USA har en ny trend vokst frem, der har nemlig Bloomberg , CNBC og Reuters begynt å hente inn konsensusestimater fra profilerte investorer og andre aktører enn analytikere for å fremstille konsensus fra den ”andre siden”.

Det en ofte ser etter i kvartalsrapporter er ikke overraskende: vekst. Om selskapet omsetter for mer enn tilsvarende kvartal i fjor, om EBITDA (fortjeneste før renter, skatt, av- og nedskrivninger), vekst i resultat og selvsagt vekst i resultatet pr. aksje  har økt. (merk utvanning/diluted om aksjer har vært trykket utstedt i perioden). Det er meget viktig at selskapene leverer vekst – at selskapet er i vekst og skaper verdier for sine investorer. Til syvende og sist bryr en investor seg om å få avkasting på investert kapital utover alternativkostnaden.

Empiriske studier viser at aksjer har en tendens til å reagere opp/ned i kort tid før, under og etter presentasjon av kvartalstall. Med andre ord er informasjonen kurssensitiv og det er strenge regler for utgivelse av tall slik at tallene blir kjent i markedet til samme tid slik at ”gamet” blir likt for alle parter.

Mange er også svært opptatt av ”guidingen” til selskapet som ledelsen går ut med i forbindelse med presentasjonen av kvartalstallene. Det er da ledelsen av selskapets inntrykk og forventninger om fremtiden – hvordan inntjeningen kommer til å være i f.eks neste kvartal, neste halvår og neste år. I enkelte tilfeller kan man se at investorer ikke bryr seg noe særlig om kvartalstallene fordi de ofte er diskontert inn på forhånd av fremleggelsen, men kun bryr seg om guidingen. Noe som mer eller mindre var tilfellet ved RCL da de la frem tall 25.10.12. Tallene var gode de (over konsensus), men guidingen var sterk – ledelsen sa at prisene på cruisereiser var på vei opp og at fyllingsgraden av skipene så lovende ut. Dermed hoppet aksjen opp over 8%. I pressen ble det blant annet skrevet: ”Snakket opp aksje”.

Hans Christian Døsen

parameter

Del 3 – Utbytte

parameterMan leser ofte i finanspressen om utbytte, /yield/direkteavkastning, ex-utbytte, tilbakekjøp av aksjer og andre aksjonærvennlige handlinger som selskaper gjør. Denne uken skal vi se nærmere på hvert enkelt av emnene.

Utbytte er en tilbakebetaling av overskuddet i en periode (år/kvartal/halvår) som betales tilbake til aksjonærene i selskapet. Dersom det blir bestemt på generalforsamlingen til selskapet om at de ønsker å betale et ”cash-dividend” til aksjonærene, har du som aksjonær rett på disse pengene om du eier aksjen over en gitt dato: ex-utbytte dagen. Ex-utbytte står for ekskludert utbytte. Det vil si at den dagen selskapet handles ekskludert utbytte.

For å forklare det bedre har jeg et eksempel. Kursen til et selskap er 1000 kroner. De gikk i overskudd med 100 kroner og vil betale et utbytte til sine 10 aksjonærer som eier èn aksje hver. Det blir bestemt at utbytte skal være 10 kr pr aksje, altså hele overskuddet skal utbetales i utbytte (10 x 10 = 100). Hver aksjonær som besitter sine aksjer over utbyttedatoen mottar altså 10kroner i kontanter til sin konto fra selskapet.

Dagen etter utbyttedatoen er selskapet verdt gårsdagens kurs minus utbyttet. Altså 1000-100 = 900, og vil da åpne på 900,- på ex-utbyttedagen. Dette er på grunn av at 100 kroner av selskapet er betalt ut til aksjonærene.

Yielden eller direkteavkastningen, er den avkastningen selskapet gir deg i form av utbytte(r) kun ved å eie aksjen. La oss for eksempel si at du har kjøpt en aksje til 100 kroner, du får utbytte på kroner 2,5 hvert kvartal. I løpet av ett år har du da fått 2,5 x 4 = 10 kroner i utbytte. Utbytte dividert med kjøpskurs = 10 / 100 = 0,1 = 10% i direkteavkastning. Altså du får en avkastning på 10% kun ved å eie aksjen. Du må selvsagt skatte av denne summen om du eier aksjene på privat hånd (AS skatter kun ved uttak av AS). Netto etter skatt sitter du da igjen med en direkteavkastning på 7,2%. Noe som er betydelig høyere enn å ha pengene i banken til skarve 3% som er normrenten på høyrentekonto i dag. Man skal ha i minnet at det ikke er mange selskaper som betaler utbytter som yielder 10% – og er det det, er yielden som regel diskontert inn i kursen i form av en premie (kurspåslag som følge av direkteavkastning). Selskapet er også avhengig av å ha en høy/sterk kontantstrøm (i alle fall over tid) om de skal klare å betale et utbytte på 10% av kursen. John Fredriksen er et godt eksempel på en som er veldig glad i utbytter, nesten samtlige av hans selskaper betaler utbytter når det lar seg gjøre. Da gjerne med 6-12% yield. Ta en titt på for eksempel North Atlantic Drilling (NADL) og Seadrill (SDRL), gode utbytter, høy kontantstrøm, sterkt marked og eksepsjonelle aktører i sitt marked.

Tilbakekjøp av aksjer er noe selskaper gjøre når de vil bedre resultatet pr aksje for sine aksjonærer (fin måte for ledere å øke aksjekursen slik at de kan strike/innløse opsjonene sine J ), for seg selv og selvsagt for selskapet som helhet. Når et selskap kjøper tilbake deler av aksjene i selskapet vil resultatet pr aksje øke, dermed vil (forhåpentligvis) også prisen pr aksje øke. Merk at kontantbeholdingen i selskapet vil synke tilsvarende med kjøp av aksjer – da selskapet bruker penger på å kjøpe aksjer. Et selskap som driver med tilbakekjøp av aksjer nå om dagen er Kristiansandbaserte Siem Offshore (SIOFF) – ta en titt på det for å lære litt mer hva det går ut på. Et eksempel: et selskap er priset til 100,- pr aksje på børsen og tjener 5kr pr aksje i året. Selskapet består av 100.000 aksjer. Selskapet kjøper tilbake 50.000 aksjer. Tjener de selskapet like mye neste år (se bort fra inflasjon) og prisingen/valideringen av selskapet er lik, vil inntjening pr aksje nå være 10,- og kursen vil være 200,-.

 

Spørsmål? Send til hc_doesen@hotmail.com eller hansi@borsgruppenuia.no

Bell ringing ceremony at Oslo Børs

Del 2 – For nybegynneren

Bell ringing ceremony at Oslo Børs

 

I forrige uke var vi inne på hvorfor aksjemarkedet og Børsen eksisterer. Som investor ønsker man selvsagt å tjene penger på investeringene en gjør i et teller flere av selskapene som er notert.

Dersom du ønsker å begynne å handle aksjer, må du opprette en konto (VPS) hos et meglerhus/bank som tilbyr dette. Dette gjøres enkelt på internett ved bruk av Bank-ID og/eller andre signeringsinstrumenter. Når konto er opprettet er det bare å sette i gang. Børsgruppen UiA har forbindelser med Pareto, ta kontakt for nærmere info og for en eventuell demonstrasjon.

Hele poenget med å være en investor er å selge videre det en eier til en annen investor, men til en høyere pris enn det du betalte for aksjen(e). For eksempel: En dag kjøper du 1000 aksjer i Yara til 300 kroner pr. aksje. En uke senere er kursen på Yara 330,- Du bestemmer deg for å selge, og du sitter da igjen med en brutto fortjeneste på 30 (330-300) x 1000 = 30.000,- Netto fortjeneste er noe lavere pga at aksjemegleren/nettmegleren skal ha sin del av kaken, nemlig kurtasje som er det aksjemegleren lever av. Typisk kurtasje er 0,3% om en bruker aksjemegler og 0,05% ved bruk av nettmegler.

Dersom en er negativ til et selskap er det mulig å tjene penger på å ”shorte” aksjen. Det er en litt komplisert situasjon hvor en låner aksjer av en investor i selskapet for å så kjøpe aksjene tilbake igjen til en lavere pris. Da tjener en penger på differansen mellom låne-pris og nå-pris. Man er avhengig av å ha en kredittavtale med megler for å kunne utføre en slik operasjon. F.eks: Du låner 1000 Yara-aksjer til 330 kr pr stk og kursen faller til 300. Ved kurs 300 kjøper du aksjene tilbake og situasjonen er lik som forrige eksempel bare med motsatt effekt. Merk at fortjenesten er lik i kroner og øre, men ikke i prosent av investert beløp.

Oslobors copy

Del 1 – Hva er Børsen?

bXrsen_960_1224084317_1224084332

Børsen er først og fremst et møtested for kapital og virksomhet. Selskaper “offentliggjør” seg selv ved å selge aksjer til investorer som kjøper aksjer i selskapet. På denne måten får selskapet kapital og investorene får stemmerett ved generalforsamling, rett til utbytte (kan variere om det er politikk for det) og altså aksjer i selskapet. Med andre ord får et selskap på børsen kapital mot at investorer får en eierandel i selskapet. Investoren kjøper dermed en fremtidig kontantstrøm som selskapet forhåpentligvis vil generere. Dersom et selskap tjener mye penger (eller mer enn forventet) vil etterspørsel etter selskapet øke blant investorer og aksjekursen vil øke. Det fungerer selvsagt tilsvarende i motsatt tilfelle.